Lopper i blodet

I dag var jeg på loppemarked i Gyllenborghallen, jeg troppet opp klokken 10 sharp i den tro at jeg kanskje muligens kunne få titte litt i ro og mak før hordene kom. Jeg skjønte fort at det var litt naivt av meg å håpe på noe sånt; kampen var allerede i gang. Det var spisse albuer og iskald beregning i blikket. Barnegråt, dytting og ukvemsord; blod, svette og tårer. Jeg må innrømme at jeg opplever mange loppemarked som en smule primitive og småskumle, det er som om urmennesket i mange kommer fram. "Her kommer jeg, du har med å flytte deg, den lysestaken er MIN!" Trøste og bære.

Loppene var fordelt på 4 bittesmå garderober, så det var en trang og intim affære. Jeg fikk ved et par anledninger tatt ymse kopper og kar i betraktelig nærmere øyesyn - faktisk bare med en 5-6 centimeters klaring - jeg ble nemlig skjøvet godt nedpå det smale bordet av den dyttende mengde.

Til tross for til tider kaotiske tilstander fikk jeg da med meg et par funn hjemover, til herr Mims økende oppgitthet. Ja, ja, han om det, jeg er like henrykt hver gang jeg har kommet over noe verdt å kjøpe. Og ved et par anledninger har han faktisk - om enn noe motvillig - innrømmet at "mjo, ja, ikke så verst den der".
I dag nikket han bifallende til de 4 svarte runde bilderammene jeg kjøpte, og da jeg begynte å fable om en bildevegg i mellomgangen (som etter planen skal males hvit til sommeren) bestående av svarthvitt-bilder av våre beste- og oldeforeldre, var han ikke umiddelbart uenig, i alle fall. Godt, godt!

Den smale korktavlen stilte han seg mer uforstående til. Selvfølgelig er den ikke noe å se på nå, men etter jeg har fått trukket stoff over og malt den hvit, kommer den nok til å bli husets smykke. Får vi håpe. I tillegg fikk jeg med meg to fat (som sårt trenger en puss) med søte ben på, samt et norgesglass (som man aldri kan få for mange av). Synes dette var verdt sine 50 kroner :-)