onsdag 22. september 2010

Vimplene er ferdige!


Sjelden har det vært så mye banning i hjemmets lune rede som da jeg gjorde ferdig vimplene i går kveld. Sying er og blir ikke min cup of tea. Herr Mim, min rolige klippe, sendte meg et blikk over kanten av boka når jeg nærmet meg uante høyder i nordnorsk bannskap, så jeg tok meg litt sammen. Nå gjelder det bare å få hengt herligheta opp på veggen, noe som er kjent for å ta lang tid her i huset....

tirsdag 21. september 2010

Kommoden + sniktitt på badet

Familien Mims for anledningen ryddige bad. Ikke hverdagskost.
Den grønne smilefjeskrakken er i perfekt høyde for en liten tass på snart 3 år som ikke rekker helt opp til toalett og vask. Hva er greia med rundmagede servanter? Mindre pent OG upraktisk, småbarn (samt høygravide, har jeg erfart) rekker jo ikke fram til speil og vann. Så, der fikk jeg sagt det også :-)
Under stellebordet har jeg kurver med klær til ungene. Så mye klær, så liten plass!
Tadaaaa! Min nymalte kommode :-) Førbilde glemte jeg helt å ta, men den var altså en helt ordinær, fæl furukommode med merkelige knotter. Jeg er meget fornøyd med å endelig fått ut fingeren og malt den. Jippi!
De to GG-boksene har jeg nylig kjøpt av Stine.
Stellebordet fra Ikea malte jeg i samme slengen slik at det skulle passe bedre inn. Her har minstemann og jeg lange, meningsfulle samtaler mens vi titter ut på hagen og godværet. (Som regel skitværet, men ikke akkurat i dag da) :-)
Ha det på badet!

tirsdag 7. september 2010

Mangler du - som meg - motivasjon til å male?

Kjøp knottene først! Kjøpte disse kjempefine knottene (på galleri Karl Johan) med tanke på en furukommode som jeg har hatt lyst til å male i årevis nå, men ikke hatt ork til. Når jeg allerede hadde gått til det skrittet å få knottene i hus, fikk jeg endelig det sparket bak som jeg trengte :-) Er halvveis i malingen nå, bilder kommer!

onsdag 1. september 2010

Kommodemoro

Denne skuffa har dere sett før, men pene ting kan man vise fram om og om igjen - eller hva? Er så glad i den gamle skuffen. Nå har den blitt reist opp i stående stilling, tidligere lå den og latet seg oppå kommoden i stua.

Som dere ser, har jeg ikke strøket denne duken heller. Det er jo, som jeg har nevnt tidligere, på førsteplass over kjedelige ting Fru Mim nekter å gjøre. Eller prøver å nekte på, i alle fall. Herr Mim legger ikke merke til om vi har duk eller ei på bordet, og langt mindre om den er strøket, så det er ikke akkurat som om jeg har noen hengende over meg som sier at nå får jeg pinade se å stryke disse dukene snart. Heldigvis :-)


Vindusbildet mitt (eller hva man skal kalle det) er jeg også så glad i. Jeg blir nesten litt oppstemt av å se på det. Hvem sier at man ikke blir lykkelig av materielle goder? Ikke denne dama, det er helt sikkert! :)

Nå begynner det å bli mørkt om kveldene igjen (har det virkelig vær sommer? Jeg må ha blunket), og jeg kan igjen tenne lys inne. Koselig.

Ellers har jeg kjøpt et par småting til rommet til minstemann, det begynner å ta form. Men vil vente til det er helt ferdig før jeg viser det fram. Tror det blir fint!

Ha det så lenge!