Nå i helga klarte jeg faktisk å få med meg 2 loppemarkeder (jeg pleier som regel å få høre om dem i etterkant, ikke helt våken bestandig), og noen småskatter ble det da på meg. Jeg var blant annet på utkikk etter noe gammelt bestikk, og jammen var jeg ikke så heldig å finne noe. De får stå på utstilling i skapet mitt.
Et yndig salt- og peppersett har jeg også sett etter en stund, og dette falt i smak hos meg. Fatet trenger en puss, men jeg liker den gamle patinaen.
Disse små fatene fikk også være med meg hjem.
I tillegg kjøpte jeg noen leker til Mim Junior, samt noen sparkebukser og en badeliggestol til Junior Junior. Hm...det klinget ikke helt bra :-) Gutten i magen, tror jeg vi kaller ham foreløpig.
Disse Norgesglassene er fra tidligere loppisbesøk (ikke så mange sånne å finne lenger, i alle fall ikke på de loppemarkedene jeg frekventerer), men jeg måtte bare vise fram de søte tøyhattene jeg kjøpte på Britts her om dagen. Jeg kan ikke sy en knapp engang, ellers hadde jeg jo sydd meg slike hatter forlengst. Søte?
Jeg elsker hvite blomster (bombe, vil de som kjenner meg si nå). Da jeg var i Oslo for litt siden, fikk jeg med meg denne muggen fra Ikea. Jeg vet at mange av dere der ute har den, og jeg skjønner hvorfor :-)
For en stund tilbake var det ei som kommenterte at jeg ikke hadde strøket duken på spisebordet mitt, og da måtte jeg le :-) Det er helt riktig observert, jeg kan virkelig ikke fordra å stryke duker, og gjør det omtrent bare til jul (det vil si, jeg prøver så godt jeg kan å belemre noen andre med den oppgaven, i fjor jul ble det min heldige lillesøster som måtte stryke 3 meter duk). Som dere ser, har jeg ikke strøket duken på stuebordet heller, og sånn er det bare. Om noen timer kommer Mim Junior hjem fra barnehagen, og han ser det nok som sin livsoppgave å søle på duken til a mor i dag som alle andre dager. Den strykinga tar jeg når ungene har flyttet ut eller noe :) Helst av alt vil jeg male hele bordet hvitt, så slipper jeg å ha på duk en gang og bestandig, men der setter altså Herr Mim foten ned. Han vil på liv og død ha mørkebrunt stuebord (selv om han aldri ser det, siden jeg skjuler det under hvite, krøllete duker), så jeg får bare håpe at vinden snur.
Jeg nevnte forøvrig for min kjære at jeg hadde lyst til å selge vårt moderne, flotte spisebord og kjøpe et gammelt, slitt et - også vil jeg ha 6 forskjellige, hvite og gamle stoler til. Han sendte meg et blikk som antydet at jeg var ravende gal, så jeg tror jeg legger den også på is, jeg. Sukk.
Her i Tromsø snør det (why, oh why?), og hagen ligger under 1 meter snø. Jeg sitter her og er grønn av misunnelse på dere som har satt ut hagemøbler og uteblomster. Send oss litt vår da!